Om snø og atter snø og littegrann om Ole Brumm

 

Det snør, det snør. Tiddelibom. Det er det det gjør, tiddelibom.

Nå snør det mye mer enn før.

Tiddelibom og huttemeitu.

Du husker den. Den kjente og kjære Ole Brummsangen. Han tar ting på kornet, Ole Brumm. Legger ikke noe i mellom ordene. Sier ting som de er. Det er befriende å lese om Ole Brumm.

I vinter har det snødd og snødd. Det er det det har gjort. Tiddelibom, huttemeitu og hele pakka.

Det har vært fantastisk gøy for barna! I min sønns barnehage har aktiviteten de siste 2 månedene vært aking, aking og stort sett bare aking. Og barna blir visst aldri lei.

Vi har gått turer i ekte norsk natur. Sett en hvitere vinter enn årene før. Jeg må kanskje helt tilbake til barndommen for å huske at vinteren var slik. Jeg har vært glad, glad og bare glad! Tiddelibom og halleluja!

Men plutselig en dag kom vårfølelsen snikende.

Så kaldt det er, tiddelibom.

Jeg kjenner det her, tiddelibom.

Jeg kjenner det på mine knær. 

Tiddelibom og huttemeitu.

Så nå ser jeg virkelig frem mot både lysere og varmere tider. Til å løpe i gresset. Plukke blomster. Ta en kveldstur i skogen og lese en god roman. 

Alt til sin tid.

Ole Brumm sa visst noe veldig lurt - ja, takk begge deler!