For barn er drømmer en selvfølge. For voksne er drømmer å være urealistisk. Det vi glemmer er at drømmer er et springbrett til kreativitet. Verden har gått fremover av drømmere. Vi må ikke ta kreativiteten fra barna så tidlig. Samtidig er det viktig at vi ikke overfører våre tapte drømmer over til barna. Det vil være å legge en byrde på deres skuldre. Dersom vi selv føler vi har gått glipp av noe fordi vi ikke fulgte drømmene våre, er ikke dette en gylden sannhet for barnas drømmer og behov. Det viktigste er at vi alle får være oss selv og at vi anerkjenner annerledeshet som positivt. Alle er vi forskjellige. Har ulike behov og motiver for våre handlinger.
For meg er å drømme det samme som å være modig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar