torsdag 28. januar 2010

fredag 22. januar 2010

Her kommer Pippi Langstrømpe!



Pippi ble skapt i en tid da barn ikke skulle synes og høres. De skulle sitte pent med serviett og på fanget i kaffeselskap og helst skulle de ikke si noe som helst. Astrid Lindgren reagerte på dette, og hun var også motstander av at jentene opplevde kravet større en guttene. Pippi ble skapt som en protest. Hun hadde knallrødt hår og fletter som sto rett ut. Sterke farger på klærne. I tillegg sa hun det hun mente og hun sa det høyt. Det skapte reaksjoner da hun erobret verden med sin noe merkverdige oppførsel.


Trenger vi Pippi i dag? Så absolutt! Selvom mye har forandret seg siden den gang Pippi ble skapt, er det viktig at vi har aksept for annerledeshet og at barn skal få være barn på sine premisser.
Pippi er dessuten en omsorgsfull jente med et hjerte for de barna som ikke har det like lett og som forsvarer alle som blir dårlig behandlet.

Grunnen til at barna liker Pippi så godt er at hun sjokkerer. Alle barn vet at det ikke er lov til å hoppe på bordet, ta hele regien i klasserommet, ikke klatre på hustaket og at det ikke er lov til å ha hest og ape inne. Men Pippi gjør alle disse tingene med den største selvfølgelighet og derfor synes barna dette er veldig gøy.

Pippi vil alltid være i mitt hjerte.
I mitt barnehjerte og i mitt voksenhjerte.

lørdag 16. januar 2010

Gratulerer med dagen Serine og Louise!



Masse klemmer fra Amalie, Lukas, Anders og Line

tirsdag 12. januar 2010

Fakta om Januar



Januar er årets første måned og har 31 dager. Den er oppkalt etter den romerske guden Janus, romersk gud for all begynnelse. Guden har fått sitt navn etter det latinske ordet for dør (ianua), og symbolsk vil det si at januar er åpningsmåneden - «døra» til det nye året.
Januar ble vedtatt som årets første måned i år 154 f.Kr. av det romerske senatet. Romernes navn på måneden var Januarius.

(Kilde Wikipedia)

torsdag 7. januar 2010

Jeg vil bygge meg en gård



Barndommen består av minner som gjorde sterkt inntrykk på oss – enten i positiv eller negativ forstand. Kanskje er det fordi vi i disse årene danner vår personlighet og identitet. Vi er noe mer enn kjøtt og blod, vi har også en sjel. Vi er kunnskapstørstige, søkende, lekende, utfordrende og verden ligger foran våre føtter.

Da jeg var 20 ble jeg utsatt for mange “jeg skulle ønske jeg hadde levd livet annerledes…” mennesker. Det var kanskje fordi jeg tok et utradisjonelt valg – giftet meg. :-)

Jeg bestemte den gang at jeg aldri skulle bli et “jeg skulle ha gjort” menneske. Livet er nemlig her og nå. Du får det ikke tilbake. Du må leve i nuet – uansett livssituasjon. Hvis du opplever småbarnsfasen som kjedelig og begrensende, ja så er det fordi du har feil fokus. Du fokuserer på begrensningene og er låst fast i et mønster.

For hva kan man lære av et lite barn? Fantasi, drømmer og kreativitet. Kanskje noe vi mistet på veien. “Jeg vil bygge meg en gård” er et av de sterke barndomsminnene mine. Jeg hørte den på kassett. Leste i sangboken da jeg lærte å lese. Med tårevåte øyne så jeg for meg den fantastiske gården. Med epletrær i hagen. Jeg skulle til og med få en hest.

I dag bor jeg i en 3-roms på Bekkelaget i Oslo. Det nærmeste jeg kommer en gård er besøksgården EKT som ligger ca. 2 km gange fra der vi bor. Det ble nok ingen gård på meg, nei. Og med mine elendige organisatoriske evner og totalt mangel på struktur, tror jeg nok at en gård ville bli i meste laget for meg.

Likevel får jeg de samme følelsene når jeg hører sangen. Det handler om å drømme. Å våge å drømme. At drømmene ikke nødvendigvis er så urealistiske som folk flest tror. Noen av drømmene blir noe av, andre blir værende i tankeskuffen. Uansett er det viktig å ikke frata barn denne fantastiske evnen. Det er nettopp drømmene som har ført samfunnet vårt et skritt videre til enhver tid.


Grip dagen, grip dine drømmer og lær av dine barn.

Besøk denne filen for melodi.
Jeg vil bygge meg en gård
med en hage utenfor.
Eng og åker må der være,
lam og sauer bak et gjerde,
og så bygger jeg til sist,
rødmalt hus med trapp og kvist.

Fjøset skal stå like ved.
Der skal være plass til tre
brune kuer som jeg steller
alle morgener og kvelder.
Og i stallen står en hest
som jeg liker aller best.

Gjess og høns og gris er bra.
Og et stabbur vil jeg ha.
Der skal stå i lange rekker
fulle tønner, tunge sekker.
Også trenger jeg en pus
som kan fange stabbursmus.

Tett ved sjøen vil jeg bo.
Og om kvelden skal jeg ro
ut og se til garn og ruse
for å skaffe mat til huset.
Og så ror jeg hjem til mor,
for hun bor jo der jeg bor.

søndag 3. januar 2010

Mine, dine og våres barn



Kjernefamilien står for fall. Mor, far, søster og bror. Slik skal det være. Men vi har visst rotet det til. Skylder vi våre barn en forklaring? Vel - det er ikke et nytt fenomen. Se på denne tegneserien som baserer seg på en familie fra 1800-tallet. Trodde du at dagens familiestruktur skaper forvirring?

Det nye år


 
Nytt år, nye muligheter sier vi. En floskel, men sant. Alle gleder og sorger, bragder og bekymringer er lagt i en eske med skriften "2009". For enkelte et fint år, for andre det motsatte. Uansett - vi er blitt et år eldre. Enten er vi klokere eller ikke. Vi bruker vår livserfaring på godt og vondt i det nye år. Vi tenker: er det noe jeg kan gjøre annerledes? Mangler det noe i livet mitt? Hva kan jeg gjøre bedre? Eller kanskje vi ikke føler at det er så mye forskjell fra et år til et annet. Ofte er det jo slik og kanskje er det aller best?

Godt Nyttår til alle mine killebukker!





Related Posts with Thumbnails