Hold drømmen levende - Fotokonkurranse

Hold drømmen levende

Hold drømmen levende
om frihet og om fred.
Hold lyset brennende
når mørket senkes ned.

Gi trøst til lidende
som kommer i din veg.
Del brødet broderlig
med dem som trenger deg.

Rydd alle stiene
som gror igjen med kratt.
Speid etter stjernene
i søvnløs våkenatt.

Helen Freilem Klingberg 2006

Noen som tar utfordringen? Knips et nydelig bilde som passer til dette diktet. 

Konkurransen varer til 17 juni. Vinneren får bildet på trykk i Kvinner og Familie.

Dette er Norges Kvinne og Familieforbunds medlemsblad.
Du tar bildet og legger det inn i bloggen din. Deretter limer du inn linken i kommentarfeltet under her.

Bli med da vel!

Bli med på noe nytt og morsomt! Sangløype!

Fava har lansert en helt ny lek - Sangløype. En sangløype lages på følgende måte:

1) Heng Sing Sang kortene i busker, på gjerder, i trær, blomsterpotter og hva enn fantasien ikke setter grenser for.

2) Start og mål kan være samme plassen. Bruk gjerne bord og stoler for å markere dette.

3) La barna gå 2 og 2 eller sammen med en voksen.

4) Stopp ved hver sangpost, gjett hvilken sang som skjuler seg bak tegningen og syng!

5) Bro bro brille passer fint som sistepost.

6) Alle barn får eget diplom.

Å tenke utenfor boksen

Q&A from StoryCorps on Vimeo.

Noen foreldre får barn med spesielle behov. Som denne mammaen til en gutt med asberger syndrom. Tegnefilmen baserer seg på at Joshua Littmann intervjuer sin mor, Sarah, om livet han lever og de utfordringene han møter. Sarah har en fantastisk evne til å leve seg inn i Joshuas situasjon. Jeg tror hun er et godt eksempel til etterfølgelse. Uansett om man har barn med spesielle behov eller ikke.

Men vi må heller ikke glemme at ikke bare foreldre kan gjøre en forskjell i et barns liv. Vi kan alle som voksenpersoner bety noe for et barn. Kjenner du et barn som er annerledes og trenger litt ekstra oppmerksomhet? For det er nettopp barn som Joshua som trenger denne form for omsorg. Vi kan ikke forvente for mye av barna dersom vi voksne ikke godtar annerledeshet og fortsatt finnes det barn der ute som mobbes av nettopp voksne.

Noen barn har atferdsvansker. Enten i form av en kognitiv svikt, som for eksempel asberger, adhd eller autisme, andre fordi oppvekstvilkårene ikke er gode nok. Disse barnas atferd kan avvike fra det vi kaller "normalen." Nettopp disse barna trenger vår anerkjennelse mer enn noen andre! De som IKKE får masse kjærlighet, oppmerksomhet og omtanke.

Det beste vi kan gjøre for barn er å oppdra dem til å godta annerledeshet. At annerledeshet skal anerkjennes som noe positivt og at vi alle har ulike sterke og svake sider.


God helg til alle som på en eller annen måte har et tillitsforhold til et barn. Husk at du som voksenperson har en ekstremt viktig rolle i dette barnets liv.

Fra filmen Beaches - The wind beneath my wings

Give Away hos Annika

Annika Sylte gir bort et bilde i forbindelse med en viktig milepæl. Hun har blogget et år. Gratulerer, Annika.

Du kan være den heldig vinner av en av hennes prosjekter. Alt du trenger å gjøre er å poste et innlegg med en av hennes illustrasjoner. Jeg har valgt denne lille frøkna:

Hyttesesong og Kul-tur

Vi har et sommerhus på Tjøme. Sommerparadiset like ved Tønsberg. Sommerhuset er bygget basert på en gammel skipperboligtradisjon. Det ligger i naturskjønne og rolige områder.

Barna synes det er gøy på hytta! Denne helgen har vi plukket steiner som vi skal male når vi kommer hjem. Vi sparer dem til første regnværsdag.

Ha en fin uke alle sammen!

Om superdupermegafantastisk Kul-tur!

Aktiviteter for barn på Tjøme.

Aktiviteter for barn i Tønsberg.

Gabriellas sång

La oss tenke på alle disse små

Et bilde sier mer enn tusen ord. Første gang jeg så dette bildet tenkte jeg på alle de uskyldige menneskene der ute som blir utsatt for familievold. De siste ukers medieoppslag har vist oss en virkelighet som er vanskelig å fatte. At noen dreper i seg selv er grusomt, men at foreldre dreper sine barn for å hevne seg på eksen gjør nok ekstra inntrykk på oss.

For hvilke mennesker gjør slike ting? De aller fleste av oss tar avstand fra alle former fra vold og heldigvis kan vi si. Men vet vi som samfunn nok om reaksjoner knyttet til overgrep og vold? Dessverre er det fortsatt mange barn som ikke fanges opp. De lever i et konstant helvete. Voldsutøveren er et tverrsnitt av befolkningen. De kan fungere fint både i jobb og sosialt. Ofrene deres derimot kan utvikle psykiske problemer og videre kan problemer som alkoholisme, angst, depresjoner og traumereaksjoner påvirke offerets atferd. Faktisk kan slike naturlig reaksjoner på krenkelser gjøre det lettere for den som krenker.

Moderne forskning viser nemlig at det ikke er en selvfølge at ofre for mishandling blir trodd. Helga Eggebø, sosiolog og forsker ved UIB, står bak denne forskningen. Det samme gjør Yngvil Grøvdal, ved Senter for Vold og Traumatisk Stress. Det viser seg at offeret kan ha problemer med å bli trodd dersom man er for passiv. Det forventes at du handler og kommer deg ut av situasjonen dersom du opplever vold av ektefellen. Det de færreste vet om er en psykiske hjernevaskingen overgriper utfører mot offeret. Samtidig viser også forskningen at det andre ytterpunktet - det sinte og aggressive offeret - også har vanskelig for å bli trodd. Da er det enkelt for overgriper å legge all skyld på vedkommende. Disse møter ofte motgang hos politiet.

Mishandling ikke alltid er snakk om synlige bevis. Psykisk vold forekommer også. Dette er sterkt undervurdert.

Ikke lukk øynene. Virkeligheten er ikke alltid som den ser ut som. La oss ikke bare ta avstand fra vold, for det er jo enkelt, men vi må også erkjenne at voldsutøveren kan være en du kjenner og kanskje til og med er glad i. At dersom sannheten kommer frem må du rekonstruere hele din oppfatning av dette mennesket.

Jeg håper alle får en fin helg og at dere koser dere med venner og familie. Husk alltid at det er noen der ute som sliter og som vi må ta vare på.

Foto: Line Emilie Sundqvist Gjørtz 

Mariaaaaaaaaaaane!

Gullars er kjent fra en barnetvserie på NRK som gikk i tidsperioden 1983-1989. Gullars datt igjennom taket  i huset til Marianne, som bodde i Regnbuebyen, nærmere bestemt Sandviken i Bergen. En hyppig gjest hos de to var «Indigo» - den poetiske og fargerike mannen som bodde i et bosspann like ved.